Trenchcoaten er et av de sjeldne plaggene med en historie som fortjener å bli fortalt. Født i gjørma i skyttergravene under første verdenskrig har den krysset hundreåret og blitt et selvsagt plagg i den elegante garderoben, brukt av både menn og kvinner.
Opprinnelsen går tilbake til 1850-årene, da Thomas Burberry utviklet gabardinen, et tettvevd bomullsstoff som både puster og er vanntett. Men det var i 1914 at trenchcoaten fant sin egentlige hensikt: Britiske offiserer trengte en funksjonell frakk som tålte været og samtidig ga bevegelsesfrihet. Plagget ble utformet med presisjon: skulderklaffer for gradstegn, D-ringer for å feste utstyr, en stormklaff over brystet, en ryggsplitt for å ri. Hver detalj hadde en funksjon.
Etter krigen forsvant ikke trenchcoaten. Den flyttet fra slagmarken til kinolerretet. Humphrey Bogart i Casablanca, Audrey Hepburn i Frokost hos Tiffany, Alain Delon i Le Samouraï — trenchen ble kostymet til magnetiske antihelter, elegante spioner og frie kvinner. Den legemliggjør en form for sofistikert nonchalanse som filmen har udødeliggjort.
I dag er trenchcoaten et nøkkelplagg i den moderne garderoben. Den finnes i bomull, lin og silke, men det er i kasjmir den finner sitt høyeste uttrykk. En gabardin i kasjmir beholder originalens praktiske ånd — beskyttelse mot vinden, det romslige snittet som knyttes med ett grep — og tilfører en mykhet og eleganse som offiserene i 1914 aldri kunne ha forestilt seg.
Å bruke trenchcoaten i dag er å bære hundre års historie. Et plagg som har kjent krig og fred, militær disiplin og filmens frekkhet, funksjon og form. Trenchcoaten går aldri av moten fordi den ikke forteller om én epoke: den forteller om alle.